I 2020 startet jeg for alvor min kunstneriske reise, som også ble en dyp indre reise. Jeg har alltid vært glad i å tegne og male. Da jeg var ung, malte jeg ofte de majestetiske fjellene i Ramfjorden, der jeg vokste opp.
På landet hadde vi også hester, og de var noe jeg ofte likte å tegne.

I ungdomsårene deltok jeg på et kunstterapikurs, der jeg igjen tok opp malepenselen – denne gangen for å uttrykke følelsene mine på en terapeutisk måte.
Det var ikke lenger så viktig hva jeg malte; jeg malte helst med øynene lukket, uten å tenke. Slik maler jeg fortsatt i dag – ut fra følelsene mine og intuisjonen min.

De siste årene har jeg deltatt på flere kurs for å lære om ulike farger og teknikker. Likevel er det intuisjonen som virkelig definerer kunsten min. Ofte starter jeg uten en klar plan, men med en brennende lidenskap for å skape. Underveis i prosessen lar jeg følelsene og humøret veilede meg gjennom farger og former. Det som tar form på lerretet, er ofte en overraskelse – også for meg selv. Det er en slags magi som oppstår i øyeblikket.

I noen av maleriene mine har det etter hvert begynt å dukke opp ansikter. Dette opplever jeg som veldig spennende, og jeg ser på det som beskjeder fra mitt innerste selv – en påminnelse om at det finnes mer mellom himmel og jord.